Den 2. desember markeres den Internasjonale dagen for avskaffelse av slaveri. Vi har snakket med Tina Davis, spesialrådgiver og forsker hos Coretta and Martin Luther King Instituttet for fredsarbeid. Hun har jobbet på moderne slaveri-feltet i femten år, og er nå med i en arbeidsgruppe i regi av UN University som utarbeider globale policy veiledere med mål om en mer effektiv global innsats mot moderne slaveri frem mot 2030.
Du er ikke nødvendigvis en sårbar person, men du kan være i en sårbar situasjon
Det finnes mange bakenforliggende årsaker til at mennesker blir offer for moderne slaveri. Det kan være strukturelle, sosiale og økonomiske forhold som fører til at mennesker utnyttes. Naturkatastrofer, konflikt og andre kriser er også en viktig del av dette bildet. Tina Davis peker på sårbarhet som en viktig fellesnevner når hun forklarer hvorfor grov utnyttelse i form av moderne slaveri finner sted i dagens samfunn, ikke bare i det globale sør, men også her i Norge.
Davis har arbeidet med menneskehandelfeltet i mange år. I 2009 vant hun Amanda-prisen med dokumentarfilmen Moderne slaveri som handler om menneskehandel og vår tids slaveri. I to år besøkte hun ti land hvor hun på nært hold observerte og dokumenterte historier om mennesker som ble utsatt for ulike former for grov utnyttelse, som tvangsarbeid i en indisk mursteinsbedrift og barnesoldater i Nord-Uganda.
– Filmen var en systemkritikk og den viste for eksempel at fattigdom er en stor driver for utnyttelse av mennesker. Mennesker som befinner seg i en sårbar situasjon, for eksempel fordi de ikke har råd til medisiner til et sykt barn eller på grunn av krig, kan lettere bli lurt inn i situasjoner fordi de mangler muligheter. Det ble gjort omfattende research gjennom prosjektet og vår kartlegging viste at det manglet evidensbasert forskning og kunnskap dengang, særlig på forhold knyttet til tvangsarbeid. Derfor bestemte jeg meg for å forske på dette området.
Det ligger viktig beskyttelse i organisasjonsfrihet
I sin doktorgrad tok Davis for seg tvangsarbeid av migrantarbeidere i leverandørkjeder, og hennes fokus var på matvareindustrien i det globale nord. Hun undersøkte strukturelle forhold som muliggjør at utnyttelse forekommer. Mangel på godt nok lovverk, eller ressurser til å implementere lover, og mangel på tilstrekkelig arbeidstilsyn er noen eksempler. Davis legger blant annet vekt på betydningen av organisasjonsfrihet for å fremme anstendige arbeidsforhold.
– Det ligger beskyttelse og påvirkningsmulighet i det å kunne forhandle kollektivt, slik som vi kan i Norge. Hvis du står alene, hvis du ikke kan organisere deg med kolleger, spesielt dersom du jobber i et yrke som ofte er lavlønnet hvor vi vet at utnyttelse kan skje, så er du sårbar.
Videre trekker Davis frem risikoen ved den skjulte arbeidsstyrken, spesielt i globale verdikjeder hvor vi finner størst andel av tvangsarbeid.
– Hele arbeidslivet er stadig oftere organisert slik at man ikke lenger er direkte ansatt et sted. Mange multinasjonale selskaper har få direkte ansatte og er helt avhengige av den skjulte arbeidsstyrken. Det finnes en stor uformell sektor som krysser inn i formell sektor. Bruk av underleverandører og mellomledd gjør at man mister oversikten over arbeidsforhold. Det er gjerne her den største risikoen oppstår.
Naivitetens tid er forbi
Til tross for at det i dag finnes strukturelle rammeverk, konvensjoner og lover, er problemet med moderne slaveri fortsatt svært reelt. Hvorfor det er slik, finnes det ikke noe entydig svar på. Moderne slaveri er komplekst, og årsakene er mange og sammensatte. Det finnes ulike drivere og risikofaktorer både på individnivå, samfunnsnivå og nasjonalt nivå, for eksempel klimaendringer, konflikter og migrasjon. For Davis er det viktig med kunnskapsbygging og ansvarliggjøring.
– I dag er det ikke godt nok å si at man ikke visste at moderne slaveri kan forekomme hvis man leder en bedrift. Det er viktig å forstå sin egen rolle i en verdikjede, forstå hvilken påvirkningskraft man kan ha for å skape endring eller det ansvaret man har dersom man ikke gjør noe.
I dag har bedrifter som operer i globale verdikjeder et særskilt ansvar. De må gjøre seg kjent med gjeldende konvensjoner og følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. De må ha god oversikt over det som skjer i verdikjeden og undersøke forhold nøye.
– Ingen arbeidsforhold som avviker fra anstendig arbeid, selv mindre graverende avvik, må bagatelliseres eller oversees fordi det kan bidra til at grovere forhold får grobunn.
I tillegg til å rette blikket bakover i verdikjeden er det nødvendig å ha et spesielt fokus på egen innkjøpspraksis.
– Vi må synliggjøre hva ting faktisk koster. Et negativt prispress nedover i verdikjeden fører til at de som er nederst kanskje ikke får særlig betalt, legger Tina Davis til.
Davis har også en anbefaling til hver enkelt av oss, som ansatt i en bedrift, som forbruker, som student.
– Sett deg inn i ting, les deg opp, støtt organisasjoner som jobber med å belyse problematikken. Vær bevisst, still spørsmål. Sjekk hva slags risikokartlegging av leverandørkjedene og tiltak bedriften din eller universitetet ditt gjør for å unngå at menneskerettighetsbrudd kan forekomme. Gi uttrykk for at dette er viktig for deg. Vi kan alle forsøke å påvirke i en positiv retning der vi er.
Norge har trappet opp sin innsats mot moderne slaveri
Nasjonale myndigheter spiller en sentral rolle i kampen mot moderne slaveri og har et ansvar med tanke på forebygging og lovgivning. Det må være god samhandling mellom myndighetsapparatet og rettsapparatet, og et sterkt arbeidstilsyn. Det må finnes lover som næringslivet må følge, og det må finnes godt nok veiledningstilbud til bedriftene om hvilket skritt de må ta. Det må også finnes tilstrekkelig med ressurser til å følge opp og sørge for at lover og handlingsplaner er effektive.
Da Davis i 2006 begynte å jobbe med tematikken fantes det begrenset med forskning, kunnskap og tiltak. Hun ser positivt på utviklingen som har skjedd de siste 15 årene og har selv vært involvert i politiske prosesser på feltet i Norge og internasjonalt.
– Det er mye mer kunnskap om temaet nå, det forskes på og debatteres offentlig, og vi ser at lover er blitt vedtatt. Og fler og fler går sammen for å akselerere en positiv utvikling. Norge har trappet opp innsatsen, kommet med et utviklingsprogram, og har mulighet til å introdusere en norsk åpenhetslov for næringslivet som blir ledende internasjonalt. På den måten kan vi bidra til et «race to the top».
Davis utarbeidet blant annet i 2019 en global kartlegging av moderne slaveri for Norad på bestilling fra Utenriksdepartementet. Denne kartleggingen – i tillegg til en rapport utarbeidet av en ekstern ressursgruppe som Fairtrade Norge var en del av - dannet grunnlaget for regjeringens bistandsprogram mot moderne slaveri som ble lansert i år.
En koordinert innsats for å nå bærekraftsmålene
For Davis handler det ikke bare om moderne slaveri. Det må sees i sammenheng med anstendig arbeid, migrasjon, sosial rettferdighet, fredsbygging og klimaendringer. Alle viktige komponenter for å sikre at flest mulig mennesker får beskyttelse og får innfridd rettighetene sine slik at færrest mulig blir sårbare.
– Vi står akkurat nå overfor to omfattende og kompliserte realiteter, en global pandemi og en klimakrise, som vi skal manøvrere oss gjennom. Sårbarhet og mennesker i sårbare situasjoner blir det daglig mer av på grunn av Covid-19 og dens etterdønninger. Derfor er det ekstra viktig at myndighetene og næringslivet forsterker det gode arbeidet som var godt i gang før pandemien. Det er mye vi kan og vet allerede om årsaker og sammenhenger. Vi må tenke smart, vi må tenke stort. Vi har mye kunnskap om hva som trengs, nå handler det om å samarbeide. Nå kan ingen stå alene.
Davis understreker at vi trenger lokale løsninger. Det er mange dyktige og erfarne lokale organisasjoner som trenger langt større støtte og tillitt nå, særlig i land hvor moderne slaveri er mer utbredt. Uten en lokal tilnærming vil ikke de nødvendige endringene skje raskt nok.
Norge har forpliktet seg internasjonalt til å bekjempe og forhindre tvangsarbeid og menneskehandel. I juni 2019 ble Norge med i Alliance 8.7, en sammenslutning av ulike aktører internasjonalt som ønsker å samarbeide for å oppnå bærekraftsmål 8.7.
– Jeg er håpefull til tross for de store utfordringene som absolutt ikke må undervurderes. Covid 19 har på flere områder satt oss tilbake i tid. Men hvis vi ser på den felles internasjonale innsatsen som nå er gjort med tanke på at vi har fått utviklet en vaksine mot COVID-19 på rekordtid, så viser dette hvilken enorm kraft det ligger i å samarbeide. Hvis vi kunne overført denne modellen, så vil vi utrede mye i arbeidet mot moderne slaveri på kortere tid. Det får vi til hvis det er nok vilje.