Kan dere fortelle litt om hvordan samarbeidet med Fairtrade startet?
I 2006 ble Sauda Norges første Fairtrade-kommune. Initiativet tok Ståle Pedersen, og fikk stor støtte hos daværende ordfører Laura Seltveit. Fagforeningsleder Jens Jensen var også en sterk pådriver og god leder de første årene. Sauda hadde i mange år stått i en solidaritetskonflikt. Hjørnestensbedriften i kommunen var avhengig av malm fra apartheidsystemet Sør-Afrika. For å unngå arbeidsledighet i lokalsamfunnet, hadde en innfunnet seg med å handle med et land hvor menneskerettigheter ikke ble respektert. Hvis Sauda nå kunne arbeide for en organisasjon som fremmet rettferdighet for arbeidere, føltes det svært rett. Det ble dannet styringsgruppe som besto av politikere, representanter fra fagforeninger, kirka, ulike ideelle organisasjoner, samt enkeltpersoner med interesse for saken. Flere har vært med i styringsgruppa siden starten. I flere år ble det i Sauda holdt konferanser om fairtradesaken, og det kom deltakere fra hele Norge. Det var dyktige fagfolk og sentrale politikere som holdt foredrag, og kronprins Håkon var også med på en av konferansene.
Hvordan ser kommunen på statusen som Fairtrade-kommune som en del av sitt arbeid med bærekraft?
Både Fairtrade og bærekraftsmål er forankret i kommunens planverk og har egne formuleringer i økonomiplanen: Sauda er Fairtrade-kommune, og var i sin tid Norges første i sitt slag. Styringsgruppa arbeider for å fremme etisk handel i lokal-samfunnet, og å drive aktivt informasjonsarbeid for å sette fokus på rettferdig handel som virkemiddel mot fattigdom i sør. Gjennom tilslutningen til FNs bærekraftsmål har også kommunene som oppgave å bidra til måloppnåelse. Bærekraftsmålene er rettet mot biosfære, samfunn, økonomi og samarbeid. Det er mer om bærekraftsmålene i omtalen av de enkelte tjenesteområdene.
Hvilke mål har kommunen satt seg i forbindelse med sin status som Fairtrade-kommune?
Sauda kommune og lokalsamfunnet arbeider med en rekke av bærekraftsmålene. God helse, god utdanning, likestilling, rent vann og gode sanitærforhold, ren energi, anstendig arbeid og økonomisk vekst, innovasjon og infrastruktur, bærekraftige byer og samfunn, ansvarlig forbruk og produksjon, liv under vann og liv på land går inn i kjernen av hva kommunene har som oppgaver. Som Fairtrade-kommune jobber vi med utrydding av fattigdom og sult. Kommunen bruker sin innkjøpsmakt og prioriterer Fairtrade-produkter, særlig når det gjelder mat og drikke.
Hvordan jobber kommunen med kommunikasjon knyttet til Fairtrade og/eller bærekraftsarbeidet? Hvordan engasjerer kommunen innbyggerne og ansatte i dette arbeidet?
Kommunen har representanter både fra politikk og administrasjon i styringsgruppa. Det er også informasjon fra styringsgruppa til kommunestyret i hver periode. I alle år har det lokalt vært utført informasjonsarbeid. Vi har hatt stand på ulike arrangement, besøkt bedrifter og organisasjoner. Vi har hatt samarbeid med barnehager og skoler, og leserinnlegg i lokalavis. Ellers har vi fått oppslag i tilknytning til åpne folkemøter. I forhold til sistnevnte har vi hatt god erfaring med å samarbeide med andre ideelle organisasjoner. Representanter for styringsgruppa har jevnlig hatt kontakt med butikker. Salg av Fairtrade-varer skulle gjerne vært større. Vi har heldigvis fått signal fra noen butikkeiere inne klesbransjen om at det er større bevissthet om hvordan varene er produsert. Det gjelder både med hensyn til miljø og arbeidsforhold. De siste årene har styringsgruppa fått flere yngre representanter, og for et år siden fikk vi med en svært ung mann som var sporty og lot seg velge til nestleder før han rakk å fylle 16 år. Han har skrevet engasjerte leserinnlegg, og på alle måter fylt sin stilling. Vi håper at det blir større engasjement for global solidaritet, og i det bildet er Fairtrade et godt virkemiddel.
Det finnes fortsatt et stort potensial for Fairtrade i det norske markedet. Hvorfor bør andre følge deres eksempel?
Fairtradearbeidet hjelper kommunene å nå FNs bærekraftsmål. Rettferdig handel er noe kommunene har stor innkjøpsmakt til å påvirke. Både pandemi og klimaendringer viser at internasjonal solidaritet er viktig. Norge som et rikt land kan gjøre en forskjell ute i verden ved å handle rettferdig. Det bør enda flere kommuner gjøre.