-Konvensjonell bomull snart ikke et alternativ

For norske tekstilaktører som er bevisste på risikoene innen bomull, er konvensjonelt dyrket og produsert bomull snart ikke lengre et alternativ. Men har den tilsynelatende økningen i bærekraftige tekstiler en merkbar effekt for mennesker og miljø?

Du har kanskje lagt merke til at ordet "sustainable" dukker opp stadig oftere på merkelappene som henger på klesplaggene i de store kleskjedene? Og kanskje har du lest at flere kjeder gjør en innsats for tryggere arbeidsforhold og levelønn for arbeidere i klesindustrien? Men har dette en effekt på menneskers arbeidsforhold, levestandard og miljø som er merkbar?

Etter fabrikkollapsen ved Rana Plaza for fem år siden, der over 1000 fabrikkarbeidere mistet livet, fikk verden øynene opp for de kritikkverdige forholdene som tekstilarbeidere i land som Bangladesh jobber under. Det har også vært satt søkelys på de store mengdene vann og sprøytemidler som bomullsdyrking ofte krever, og som medfører store belastninger på mennesker og miljø i land som India, Kina og Pakistan. Mange har tatt kraftig til orde for at internasjonal og norsk klesindustri må ta ansvar for å forbedre arbeidsforholdene, lønningene og miljøhensynet i sine verdikjeder.  

Reidun Blehr Lånkan er seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel. Foto: Initiativ for etisk handel
Reidun Blehr Lånkan er seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel. Foto: Initiativ for etisk handel

Økende bevissthet og effekt 

En rekke større og mindre tekstilaktører har i kjølvannet av Rana Plaza erkjent at det eksisterer kritikkverdige forhold i deres verdikjeder, og mange av disse har satt i gang tiltak for å forbedre forholdene. De fleste har i første omgang fokusert på fabrikkleddet og økt sikkerhet, innsats for levelønn og styrking av fagforeninger der. Nå velger stadig flere å følge tråden enda lengre og gjøre en innsats også for en mer bærekraftig dyrking av bomull. Bomullsvarer som er økologiske eller bærer merker som Fairtrade og Better Cotton Initiative (BCI) er stadig oftere å se i norske butikker. Men er tekstilaktørenes engasjement for en mer bærekraftig tekstilindustri så omfattende som man kan få inntrykk av? Og har det faktisk en effekt for menneskene som jobber med å dyrke bomullen og produsere tekstilartiklene?

Seniorrådgiver og bomullsansvarlig i Fairtrade Norge, Line Wesley-Holand mener vi nå kan regne med at de siste årenes utvikling innen bærekraftig bomullsproduksjon har en merkbar positiv effekt for mennesker og miljø.  

En rapport utarbeidet av blant andre WWF, estimerer at 12 % av verdens bomull dyrkes på en bærekraftig måte, det vil si etter standarder satt ned av anerkjente aktører som Fairtrade og Better Cotton Initiative. Dette er en liten andel av verdens bomullsproduksjon, men når vi tar i betraktning at trenden er oppadgående og at bomull dyrkes av flere hundre millioner mennesker, på rundt 30 millioner hektar jord i 80 land, tilsier det at bærekraftig produksjon har effekt for et betydelig antall mennesker og for miljøet, mener Line Wesley-Holand.  

Reidun Blehr Lånkan, seniorrådgiver i Initiativ for etisk handel, forteller at norske tekstilaktører viser et økende engasjement for mer ansvarlige og bærekraftige verdikjeder for tekstil.  

- Det har definitivt skjedd en positiv utvikling i retning av mer bærekraftig tekstil i det norske markedet de siste årene. Blant norske tekstilaktører er det en økende bevissthet om at det innen bomull er risiko både for råvareknapphet og for brudd på menneskerettigheter og bærekraftsstandarder. Konvensjonell bomull er snart ikke lengre et alternativ for de selskapene som er mest fokusert på bærekraftige verdikjeder og fremtidig tilgang på bomull, sier Reidun Blehr Lånkan.  

Chessa Nilsen er ansvarlig for bærekraft i Dressmann. Foto: Dressmann

En sentral norsk tekstilaktør kan bekrefte dette. Dressmann og morselskapet Varner, som er medlemmer i Initiativ for etisk handel, har i mange år jobbet for sosiale og miljømessige forbedringer i sine verdikjeder 

- Klesproduksjon generelt og jeansproduksjon spesielt representerer en miljøbelastning. Vi er opptatt av å produsere på en mest mulig bærekraftig måte, og bærekraft og mer miljøvennlig produksjon har derfor vært en integrert del i vår drift i mange år nå. Dressmann har et mål om at all bomullen vi bruker innen 2025 skal komme fra bærekraftige kilder, forteller Chessa Nilsen, som er ansvarlig for bærekraft i Dressmann. 

Dressmann lanserte undertøy i Fairtrade-merket bomull i januar 2018 og har nå utvidet til et stort utvalg klær laget av Fairtrade-sertifisert bomull. Den Fairtrade-merkede bomullen i Dressmanns produkter er fysisk sporbar hele veien tilbake til de indiske bøndene som gjennom Fairtrade får en bedre betaling, opplæring i bærekraftig jordbruk og må overholde krav om beskyttelse av miljøet. 

Samarbeid er nødvendig 

Rapporten som estimerer at 12 % av verdens bomull dyrkes på en bærekraftig måte, anslår imidlertid at bare ca. 20 % av denne bærekraftige bomullen, selges som bærekraftig. Ca. 80 % av bomullen som dyrkes på mer bærekraftig vis går altså inn i konvensjonelle verdikjeder, der kjøperen ikke har etterspurt bærekraftig bomull, ikke kommuniserer bærekraft til sine kunder, og kanskje heller ikke betaler en pris som dekker bærekraftsinvesteringene som gjøres.  

- Bærekraftig produksjon koster: bonden må gjøre betydelige investeringer i kunnskap, utstyr og innsatsfaktorer som gjør det mulig å dyrke mer bærekraftig. Skal bærekraftig produksjon kunne vokse, må kjøperen betale det dette koster. Når bare ca. 2,5 % av verdens bomull handles som bærekraftig, beviser det at behovet er stort for økt fokus på bærekraft blant verdens tekstilaktører, sier Line Wesley-Holand i Fairtrade Norge.  

Innen bomull er verdikjedene ofte lange og uoversiktlige, og det kan synes som en umulig oppgave å forbedre leve- og arbeidsforholdene til de mange menneskene som er involvert i prosessen fra bomull til ferdig plagg. Så hvor skal man begynne hvis man er en norsk tekstilbedrift som er stor i Norge, men har liten administrasjon og er en relativt liten innkjøper i sine verdikjeder? 

- Alle har heldigvis mulighet til å påvirke positivt i sine verdikjeder, også norske bedrifter som er små i internasjonal sammenheng! Det er imidlertid helt nødvendig å samarbeide med initiativer eller sertifiseringer som kan følge opp alle leddene i verdikjeden, for det klarer du faktisk ikke på egenhånd, er rådet fra Reidun Blehr Lånkan i Initiativ for etisk handel.  

Initiativ for etisk handel (IEH) er en medlemsorganisasjon som veileder sine medlemmer rundt utfordringer i verdikjedene og muligheten de har til å sikre gode arbeids- og miljøforhold. Flere av IEHs medlemmer benytter sertifiseringer til deler av dette arbeidet.  

- Fairtrade er vårt foretrukne verktøy når vi jobber for å nå vårt mål om 100 % bærekraftig bomull innen 2025. Fairtrade gjør det mulig for oss å gjøre en innsats for bedre forhold og økt bærekraft ikke bare på fabrikknivået, men også for bøndene som dyrker bomullen, fortelle Chessa Nilsen i Dressmann, et av datterselskapene til IEH-medlemmet Varner. 

Kai Guldbrandsen, administrerende direktør i Princess. Foto: Princess Gruppen AS

Også den norske tekstilbedriften Princess begynte å selge håndklær i Fairtrade-merket bomull sommeren 2018. 

- Vi er medlem i Initiativ for etisk handel og har jobbet med miljø og etisk handel i flere år. Foreløpig har vi hatt hovedfokus på miljøutfordringer og brukt mye økologisk bomull, svanemerket bomull og bomull som er dyrket etter BCI-standardene. Nå viderefører vi arbeidet gjennom å også kjøpe Fairtrade-sertifisert bomull, og slik bidra til å forbedre forholdene for småskala bomullsbønder i India, sier Kai Guldbrandsen, som er administrerende direktør i Princess Gruppen AS. 

Økte inntekter investeres i bærekraftig jordbruk

Line Wesley-Holand i Fairtrade Norge har vært i India og besøkt småskala bomullsbønder som er medlemmer i Fairtrade-sertifiserte kooperativer.

Line Wesley-Holand er ansvarlig for bomull i Fairtrade Norge. Her er hun i India, i bomullsåkeren til bøndene Bhoore Singh og Mamta Bai, som er medlemmer av det Fairtrade-sertifiserte bondekooperativet Pratibha. Foto: privat

- Samtidig som det var opprørende å se hvilke kår bomullsbøndene lever under og høre om deres utfordringer, var det også oppløftende å se med egne øyne hvordan de ved hjelp av Fairtrade-inntekter får mulighet til å ta ansvar for økt bærekraft i eget jordbruk og egen livssituasjon. I kooperativet Pratibha har bøndene investert Fairtrade-inntekter i et senter for opplæring i bærekraftig jordbruk og produksjon av biologiske sprøytemidler. Et annet Fairtrade-sertifisert kooperativ jeg besøkte, Noble Ecotech, som leverer Fairtrade-bomull til Dressmann, hadde planer om å opprette et lignende senter, forteller Wesley-Holand.

- Å kjøpe bomull som du vet er dyrket og videreforedlet under forhold som skåner miljøet og samtidig bidrar til økonomisk utvikling for dem i verdikjeden som er aller dårligst stilt, krever kanskje litt tid og ekstra innsats. Men det tror jeg de fleste som vet litt om en bomullsbondes hverdag og tekstilarbeidernes arbeidsforhold vil være motivert for å yte, mener Line Wesley-Holand i Fairtrade Norge.