Ris

Mens ris har vært den viktigste råvaren i Asia i over 8000 år, har den de siste tiårene også blitt svært populær over hele resten av verden. På grunn av den forventede befolkningsveksten, er etterspørselen etter ris forventet å stige med rundt 25 % de neste 20 årene.

Livene til milliarder av mennesker i utviklingsland avhenger av ris. Risdyrking ofte er forbundet med Asia, men det dyrkes faktisk ris i mer enn 80 land over hele verden. Mye av risen dyrkes av småbønder i fattige områder, og som regel er råvarebetalingen de får meget lav.

Utfordringer i risproduksjon

Småskalabønder, som dyrker mesteparten av verdens ris, er under alvorlig økonomisk press. Lave og svingende verdens markedspriser, som blant annet skyldes storskala, industriell risproduksjon i land som USA og Japan, gir en inntekt som er for lav til å sikre grunnleggende levestandard for småskala-risbønder. Mange må selge risavlingen sin til en pris som ikke engang dekker produksjonskostnaden. Mange havner i gjeld når de må kjøpe dyre frø og gjødsel til neste vekstsesong.
I perioden etter innhøstningen går 10-30% av risen ofte tapt på grunn av manglende mulighet til lagring. Småbønder har ikke råd til å investere i lagringskapasitet og vente på høyere markedspriser, men må selge risen sin der og da, ofte til lav pris.
Ris er på ILABs liste over varer med risiko for barne- og tvangsarbeid.
Klimaendringer fører til mer ustabile værforhold. Stigende havnivå kan gjøre elvedeltaer i land som Vietnam, Bangladesh og Myanmar uegnet for risdyrking på grunn av permanent flom og forsalting. Tørke og stormer kan føre til avlingssvikt. Ikke bare levebrødet til millioner av småskala-risbønder settes i fare, men også matforsyningen for store deler av menneskeheten trues.

Dette gjør Fairtrade

Høyere og mer stabil råvarebetaling

Prisen på råvarer dyrket i Sør er ofte presset så lavt ned at bønder verken kan dyrke jorda på en bærekraftig måte eller har en inntekt som gjør det mulig å dekke mat, bolig, skolegang og andre faktorer som trengs for å leve et anstendig liv. På de fleste råvarer har Fairtrade fastsatt en råvarepris som et minimum for hva bonden må ha. Nesten vel så viktig som den økte betalingen, er forutsigbarheten rundt inntekt, langsiktige handelskontrakter og bedre tilgang på lån gjennom organisering i kooperativer. Fairtrade-premiumen (se nedenfor), kunnskap om godt jordbruk og profesjonelle kooperativer, er andre faktorer som bidrar til at bønder i Fairtrade-sertifiserte kooperativer ofte har bedre inntekt enn andre bønder.

Organisering i bondekooperativer

Fairtrade sertifiserer ikke enkeltbønder, men kooperativene som bøndene danner i fellesskap. Kooperativene er demokratisk organisert og styrker den enkelte bonde og bondefamilie på mange måter. Et kooperativ kan være en mer profesjonell og mektig handelspartner det en enkelt bonde kan, og kan for eksempel forhandle seg frem til en råvarepris og handelsbetingelser som er enda bedre enn det Fairtrade krever som et minimum. Kooperativet er et nav for kunnskap om godt jordbruk og kan gjøre både innkjøp og tiltak mer effektive, i tillegg til at det lettere kan få tilgang på lån til nødvendige investeringer.

Fairtrade-premium styrker småbønder

Fairtrade-premium er en ekstra pott penger som bondekooperativet får i tillegg til råvarebetalingen. Premiumen skal investeres i tiltak som fremmer effektivitet, kvalitet eller er relatert til miljø/klima, eller på utviklingstiltak for kooperativmedlemmene og nærmiljøet. Kooperativmedlemmene skal bestemme i demokratisk fellesskap hva pengene investeres i, og utbygging av vannforsyning, fremdyrking av nye planter, pensjonsforsikring, helsetilbud og skolestipender er bare noen eksempler på hva Fairtrade-premiumen brukes til.

Klima- og miljøtiltak

Småbønder i Afrika, Asia og Latin-Amerika er blant dem som er aller hardest rammet av klimaendringene. Jordbruk står også for store klimautslipp. Bedre råvarebetaling og tilgang på kunnskap er en forutsetning for å kunne gjøre jordbruket mer motstandsdyktig mot klimaendringene og for å sette i verk tiltak som minsker jordbrukets belastning på klima og miljø. Fairtrade bistår småskala risbønder i klimatilpasning, for eksempel ved å gjøre dem kjent med mer robuste typer ris. Fairtrade veileder Fairtrade-sertifiserte kooperativer og plantasjer i hvordan takle effekten av klimaendringene, og har omfattende krav om å begrense jordbrukets belastning på klima og miljø. Miljøstandardene inneholder krav til blant annet integrert plantevern (integrated pest management), forebygging av jorderosjon, ivaretakelse av jordkvalitet, bærekraftig bruk av vannkilder, bærekraftig avfallshåndtering, forbud mot GMO, beskyttelse av biologisk mangfold, bruk av fornybar energi og redusert CO2-utslipp.

Veiledning og samarbeid

Gjennom Fairtrade får kooperativer og plantasjer veiledning og hjelp til å oppfylle Fairtrade-kravene til velorganiserte kooperativer, trygge arbeidsforhold, oppfyllelse av arbeidstakerrettigheter og bærekraftig jordbruk. Ofte settes de i kontakt med lokale organisasjoner som kan være gode støttespillere og gi tilgang på ytterligere ressurser.

Om Fairtrade og ris

Fairtrade sertifiserer mer enn ti ulike klassifiseringer av ris, for eksempel klebrig ris fra Vietnam, jasminris fra Thailand, gizaris fra Egypt og langkornet ris fra Pakistan.
Bønder i Fairtrade-sertifiserte kooperativer dyrker ris på totalt rundt 17 200 hektar, hovedsakelig i Thailand, India og Egypt, men også i Kambodsja, Laos, Burma og Sri Lanka.
Den gjennomsnittlige størrelsen på risåkeren til en bonde i et Fairtrade-sertifisert kooperativ er 2,1 hektar. Dette tilsvarer omtrent tre fotballbaner.