Sporbarhet

I Fairtrade-systemet er det et krav at råvarene skal være fullt sporbare gjennom hele verdikjeden. Dette vil si at et Fairtrade-sertifisert produkt skal være tydelig merket og holdes fysisk adskilt fra ikke-sertifiserte produkter helt fra produktet dyrkes til det når forbrukerne. Unntaket er kakao, sukker, te og juice.
2107

Te leveres på mølla. Foto: Ola Höiden, Fairtrade Sverige
I Fairtrade-systemet er det et krav at råvarene skal være fullt sporbare gjennom hele verdikjeden. Dette vil si at et Fairtrade-sertifisert produkt skal være tydelig merket og holdes fysisk adskilt fra ikke-sertifiserte produkter helt fra produktet dyrkes til det når forbrukerne.  Grunnen til det, er at forbrukere som kjøper produkter med Fairtrade-merket skal vite at nettopp dette produktet er dyrket av Fairtrade-sertifiserte bønder eller arbeidere. Det gjør det også mulig for merkevareeierne å vise på produktforpakningen hvilket kooperativ/plantasje som har dyrket råvarene i deres produkter.
 
Unntak
Sukker, juice, te og kakao etterbehandles på en måte som gjør at det er veldig ressurskrevende å holde dem fysisk adskilt gjennom hele verdikjeden, og de er derfor unntatt fra sporbarhetsregelen. Fairtrade-systemet er basert på etterprøvbare standarder og fysisk sporbarhetdet, men i disse fire tilfellene har vi vurdert at det ville skyve kooperativer ut av systemet dersom vi ikke ga unntak for disse produktene. Allikevel kontrolleres det at mengden råvare som er solgt og kjøpt for Fairtrade-pris og er den samme gjennom hele verdikjeden, og at det ikke selges større mengder Fairtrade-merkede produkter til forbrukere enn det kooperativene/plantasjene har solgt. Dette kalles mass balance og kan sammenlignes med grønne strømabonnementer – mengden strøm du forbruker skal kjøpes fra fornybare kilder, men akkurat den strømmen du har i stikkontakten din trenger ikke komme fra denne kilden.

FLO-CERT kan sertifisere sukker, juice, te og kakao for full sporbarhet for produsenter og kjøpere som ønsker dette, men av samme årsaker som unntaket er gitt, kan dette i mange tilfeller bli kostbart:

De fleste Fairtrade-sertifiserte sukkerkooperativene leverer sukkerrørene de dyrker til eksterne møller, som foredler rørene til sukker innen 48 timer etter høsting. Bare noen få av de sertifiserte kooperativene har ekspertisen og de økonomiske ressursene som trengs for å gjennomføre denne prosessen selv. Mange møller har ikke mulighet til å holde Fairtrade-sertifisert og ikke-sertifisert sukker separat fordi mengden sertifisert sukker er såpass liten at det blir for kostbart å skulle behandle den separat. Mange sukkerbønder har bare en mølle innen rekkevidde, og dersom Fairtrade stilte krav om full sporbarhet, ville disse måtte bli ekskludert fra systemet.
 
Samme problemstilling som gjelder sukker, gjelder også for fruktbønder som leverer frukten sin til juice-presseanlegg og for te-kooperativer som leverer tebladene til te-møller som tørker, blander og pakker teen; kostnadene ved sporbarhet blir for store for møllene, og bøndene har ikke mulighet til å velge andre møller eller opprette egne møller.
 
På grunn av dårlig infrastruktur og måten kakao fraktes på, er det ofte vanskelig å holde den fysisk adskilt fra ikke-sertifisert kakao etter at den har forlatt gården den ble dyrket på. De store sjokoladefabrikkene som lager mesteparten av verdens sjokolade, og som ofte har maskinene i full drift 24 timer i døgnet 365 dager i året, har dessuten spilt inn til Fairtrade at det er uaktuelt for dem å ta kostnadene ved å stoppe og rengjøre maskinene for å lage sjokolade av sertifisert kakao og sukker. Dersom de store sjokoladehusene sluttet med Fairtrade-merket sjokolade, ville mange tusen Fairtrade-sertifiserte kakaobønder miste den rettferdige prisen og Fairtrade-premiumen de får i dag, og ingen nye bønder ville kunne få denne muligheten.



                        

Relevante lenker