– Bruk restmidlene på næringsutvikling

Når regjeringen nå kommer til å sitte igjen med restmidler på bistandsbudsjettet, har de en gylden mulighet til å realisere den varslede og sårt tiltrengte satsingen på næringsutvikling.

Det er estimert at regjeringen kommer til å sitte igjen med én milliard bistandskroner i 2016 og over 700 millioner kroner i 2017 på grunn av lavere tilstrømning av flyktninger enn det man har regnet med. I en artikkel hos bistandsaktuelt.no 21.11. tar KrF til orde for at restmidlene for 2106 bør overføres til FN-systemet og humanitær bistand, og at 2017-restmidlene bør brukes til langsiktig bistand. Fairtrade Norge er ikke uenige i dette, men vi mener regjeringen nå bør gripe muligheten denne situasjonen gir og bruke deler av restmidlene til å anlegge en skikkelig satsing på næringsutvikling i Sør – en satsing de har varslet i lengre tid, men som vi ennå har sett lite til.

Store muligheter i jordbrukssektoren

Fairtrade Norge mener at regjeringens satsing på næringsutvikling i Sør bør fokusere på næringsutvikling og økt sysselsetting innen jordbrukssektoren. Jordbrukssektoren er stor i mange land i Sør, men den er ofte ikke særlig innbringende eller bærekraftig, verken for den enkelte bonde, jordbruksarbeider eller for staten. Lav råvarebetaling og inntekt, skadelige arbeidsforhold, lav produktivitet og dårlig infrastruktur er noen av årsakene. I tillegg vet vi at barne- og tvangsarbeid er utbredt, at sektoren i stor grad er uformell og gir liten skatteinngang til staten og at den medfører store miljø- og klimabelastninger. I mange land ser vi en massiv flukt fra landsbygda og jordbrukssektoren. Nød, konflikt og dårlige framtidsutsikter tvinger folk til å forlate landsbygda og søke lykken i storbyen eller i andre land.
Men hva hvis vi fokuserer på mulighetene og potensialet? Rike naturressurser og gunstige klimatiske forhold, tilgang på ung arbeidskraft og mulighet for bekjempelse av videre klimaendringer er bare noen av de mange positive stikkordene. Hvis vi lar dette være fokuset vårt, så er det ikke tvil om at jordbrukssektoren har potensial til å være en sektor som tilbyr mange og trygge arbeidsplasser, som bidrar til øvrig næringsutvikling, som reduserer klimautslipp i stort monn, og som er innbringende både for den enkelte bondefamilie, for plantasjeansatte og for staten. Og enda bedre: Norge har mulighet til å få dette til å skje! Det forutsetter at vi tenker bredt og satser langs flere spor: bedre infrastruktur, solide skattesystemer, godt styresett, mer rettferdig handelspraksis, konfliktforebygging og overholdelse av menneske- og arbeidstakerrettigheter er bare noen av faktorene som må være på plass hvis jordbrukssektoren skal oppfylle det positive potensialet. Noen av områdene bidrar vi allerede på, men på andre områder kan og må vi styrke bidraget vårt betraktelig.

Norske aktører må overleve

For å ta Fairtrade og vårt bidrag først. Det importeres i dag store volumer av jordbruksvarer til Norge dyrket i Sør. Her ligger et kjempepotensial for bidrag til utvikling generelt og næringsutvikling spesielt. Fairtrade har satt opp et rammeverk for mer bærekraftig produksjon og mer rettferdig handel med råvarer. Hvis et norsk sjokolademerke kjøper Fairtrade-sertifisert kakao, betyr det blant annet at kakaobøndene er organisert i et kooperativ, at de får skolering i bærekraftig jordbruk, at de har utviklet metoder for å avdekke barnearbeid og at de får en høyere betaling for kakaoen de dyrker. Den økte inntekten og kooperativorganiseringen danner grunnlaget for økt effektivitet og produktivitet, investering i infrastruktur og utvikling av øvrig forretningsdrift og jobbskaping.
Fairtrade Norge fungerer som en pådriver og rådgiver for norske bedrifter og offentlige innkjøpere som ønsker å minimere risiko for menneskerettighetsbrudd og bidra til næringsutvikling i sine verdikjeder. Det gjør også aktører som Initiativ for etisk handel og Norges Vel. Vi opplever alle en økt interesse for samfunnsansvar hos næringsliv og offentlig sektor. Det er nå gode muligheter for å få norsk næringsliv og offentlig sektor til å bidra stort til næringsutvikling, men de trenger kunnskap og drahjelp for å få det til. Fairtrade Norge mener at norske myndigheter og embetsverk mer aktivt enn i dag bør oppfordre norske bedrifter og offentlig sektor til å samarbeide med non-profitt-aktører som kan bistå dem med dette. De må også sikre disse non-profitt-aktørenes eksistens gjennom å styrke budsjettposten til næringsutvikling. Da omfanget av flyktningstrømmen til Norge gikk opp for oss høsten 2015, ville Regjeringen først kutte stort i bistandsbudsjettets støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette førte til massive protester og ble i stor grad reversert – posten på næringsutvikling var blant de få som endte opp med et stort kutt på over 40%. Dette rimer dårlig med Regjeringens varslede satsing på næringsutvikling. 120 millioner av restmidlene for 2016 bør derfor brukes til å rette opp dette kuttet, og nivået bør selvsagt bibeholdes for 2017 og fremover.

Risikoavlastning og tilgang på kapital

En sterk og strategisk satsing på næringsutvikling må selvsagt inneholde mye mer enn støtte til norske non-profitt-aktører, og vi vil peke på et par andre muligheter. Norfund bør utvikle et egnet verktøy for investering i næringsutviklingsprosjekter av mindre skala og slik bidra til å styrke den sektoren som ligger regjeringens hjerte nært: små og mellomstore bedrifter. Fairtrade-sertifiserte kooperativer har ofte høyere inntekt og er bedre rustet enn andre til å takle de stadig nye prøvelsene de opplever som følge av klimaendringene, som orkaner og flom. Men for å kunne investere i systemer for frakt av råvarene, videreforedlingsstasjoner som vaskerier og møller eller andre tiltak som gjør at de sitter igjen med en større del av verdiskapingen ved råvaren de dyrker, trengs det ytterligere lån og økonomisk støtte - gjerne fra Norfund.
Våre samarbeidspartnere innen næringslivet forteller oss dessuten at selv om de har sett en bedring de siste årene, så kan de norske utestasjonene i mye større grad enn i dag identifisere muligheter for og skape gode plattformer for langsiktige norske handelsrelasjoner og investeringer i Sør. Det er bekymringsfullt at mange norske investorer, som har sett store muligheter i Afrika de siste årene, nå er på vei vekk fra kontinentet på grunn av uroligheter og andre utfordringer. Snarlige risikoavlastningstiltak fra norske myndigheter er nødvendige dersom denne trenden skal snu.
Restmidlene på bistandsbudsjettet bør altså brukes på noe som vil føre til varig og bærekraftig utvikling og bidra til endrede maktforhold i internasjonale verdikjeder: en sterk og strategisk satsing næringsutvikling i Sør.