Noen betaler for priskrigen

MENINGER: Rema 1000s «Æ» har utløst enda en priskrig i det norske dagligvaremarkedet. Når prisene i butikk kuttes, taper noen et eller annet sted i verdikjeden. Fattige bønder i Sør kan oppleve å få enda mindre betalt for råvarene de dyrker, skriver daglig leder Marianne Størseth i Dagens Næringsliv 10. januar.
9501
Skrevet 1/10/2017


I papirutgaven av Dagens Næringsliv 10. januar eller i nettutgaven, kan du lese daglig leder Marianne Størseths innlegg om hvem som betaler når norske dagligvarekjeder kriger om å ha de laveste prisene. Nedenfor ser du en litt lengre versjon av innlegget som ble publisert i Dagens Næringsliv.


Noen betaler for priskrigen

Rema 1000s «Æ» har utløst enda en priskrig i det norske dagligvaremarkedet. Når prisene i butikk kuttes, taper noen et eller annet sted i verdikjeden. Fattige bønder i Sør kan oppleve å få enda mindre betalt for råvarene de dyrker.

Marianne Størseth, daglig leder i Fairtrade Norge

De siste årene har norske dagligvarekjeder gjentatte ganger drevet priskrig på utvalgte varer. Akkurat da vi hadde lagt priskrigen på julevarer bak oss, startet en en priskrig på frukt og grønt: Rema 1000s kutt på 10% har fått kjedene COOP og Kiwi til å kutte sine priser med hhv. 11% og 15%. Selv om vi de siste årene har sett en vekst i salget av produkter sertifisert for bærekraft og økt fokus på lokalprodusert mat av høy kvalitet, så er kjedenes hovedstrategi å oppnå kundenes lojalitet gjennom å ha så lave priser som mulig på de fleste varer. Fairtrade Norge kjenner ikke kalkylene på det enkelte produkt og vet ikke hvem som tar tapene når krigen herjer – trolig må både kjedene selv og flere av de andre leddene i verdikjeden kutte sine marginer. Men vi tror at priskriger og det generelle fokuset på stadig lave priser, bidrar til at råvareprodusenter får gradvis dårligere betingelser.  Vi vet nemlig at millioner av småbønder verden over får en så lav betaling for råvarene de dyrker at det ikke er til å leve av. I fattige og svake stater i Afrika, Asia og Latin-Amerika får ikke bøndene subsidier og annen kompensasjon for den lave råvarebetalingen. Resultatet er blant annet fattigdom, underernæring, barnearbeid og flukt fra landsbygda.

Heldigvis er stadig flere nordmenn, og særlig de unge, opptatt av å stille spørsmålstegn ved hvor varene vi kjøper kommer fra og hvilke forhold de som har laget varene lever og arbeider under. Norske forbrukere forventer at dagligvarekjeder og merkevarer tar ansvar for forholdene i verdikjedene til produktene de selger, og at de gjør det de kan for å minimere risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter. For at de kommersielle aktørene skal kunne dekke kostnadene ved å ta dette ansvaret, må vi forbrukere være villige til å betale det det koster å dyrke og produsere en vare på en måte som ivaretar både mennesker, dyr, miljø og klima. Norske matvarekjeder, merkevarer og myndigheter må gjøre det mulig og enkelt for kundene å ta de gode valgene, og aktivt oppfordre oss til å handle med hjertet og ikke bare med lommeboka.